Intervju av Davy Wathne med Cecilie Redisch Kvamme

 

 

• Flaks og tilfeldigheter, oppsummerer Cecilie Redisch Kvamme (25) og ler godt av Alexander Straus som kaller spillerbyttet tolv minutter før slutt på Intility Arena for «coaching i verdensklasse».
• Sannheten er at jeg kom innpå og var involvert i et innkast eller to før jeg sendte ballen via et VIF-bein til Lisa (Fjeldstad Naalsund) , som avgjorde den viktige og vanskelige bortekampen mot den regjerende dobbeltmester.

Med 1-0 i den dysten er Sandviken helskinnet gjennom det tredje av sesongens ni returoppgjør og tilsynelatende trygt plassert i førersetet når seks runder gjenstår.

• Kamper som den mot Arna-Bjørnar er likevel noe helt spesielt. De lever sitt eget liv og har lite eller ingenting med tabellsituasjonen å gjøre, understreker høyrekanten, som bare har to og en halv cup-omgang og sytten minutter Toppserien-spill i beina så langt denne sesongen.
• Fordi en belastningsskade har tvunget meg til å gå på smertestillende og ta det piano både på trening og i kamp. Bergenske lokaloppgjør og nabodueller har hun imidlertid vært involvert i før – FOR Arna-Bjørnar og MOT Sandviken.
• Den gangen kjempet vi i toppen, mens Sandviken stort sett sloss for ny kontrakt. Likevel var det alltid tette, innsatsfylte, jevne og helt åpne kamper, sier sykepleieren fra Åstvedtskogen og minnes tiden FØR hun forsøkte seg på Stemmemyren for aller første gang – våren 2019. Da ble det med en halv sesong, en overraskende plass i Norges tropp til Frankrike-VM og spennende overgang til West Ham i Women’s Super League. Oppholdet i London ble av mange årsaker nokså annerledes enn det Cecilie Redisch Kvamme hadde drømt om og sett frem til.
• Heldigvis rullet fotballen med trening og kamper stort sett som planlagt midt i den britiske nedstengningen, men livet utenom ble selvfølgelig ganske stusslig og preget av ensomhet og isolasjon. Selv sosial omgang med lagvenninner var forbudt. Alt annet enn matvarebutikker og apoteker holdt lukket.

Tilbudet om en retur til Stemmemyren og et suksessrikt og friskt satsende Sandviken ble derfor FOR fristende.

• Å slåss for seriegull med Sandviken er selvfølgelig noe helt annet enn den evige kampen for tilværelsen med bunnlaget West Ham, innrømmer flankespilleren og skryter hemningsløst av den forvandlingen gamleklubben har vært gjennom mens hun selv tilbrakte to år i ikke så veldig «Swinging London».
• Uten å ta skade på sin sjel eller miste sitt særpreg er Sandviken blitt en mye proffere klubb. Det fantastiske er at det ikke er pengene, men dugnadsånden og de mange frivillige i og rundt klubben som gjør Sandviken til det den er. Et unikt fellesskap med en enorm slagkraft. Selv mot Vålerenga i Oslo ble vi løftet frem av entusiastene i denne unike klubben, røper Cecilie Redisch Kvamme, som ENDELIG har fått grønt lys for full innsats på trening og i kamp.
• Nå trenger jeg ikke holde igjen eller legge bånd på meg lenger. Jeg er hundre prosent restituert og kan slåss for plassen på laget.
• Med alt det innebærer av rivalisering og kiv og spetakkel?
• På mange måter kniver jeg jo med en av mine beste venninner – Ingrid Ryland – om plassen på høyre kant. Men sånn MÅ det være i en klubb med ambisjoner om å holde seg helt der oppe. Sunn konkurranse om plassene på laget er helt nødvendig og som det skal og bør være. Alexander (Straus) og klubben har komponert en fantastisk gjeng ambisiøse spillere som pusher hverandre samtidig som vi har sunne relasjoner.
• Gode nok til å revansjere sesongens eneste poengtap?
• Det blir selvfølgelig helt spesielt med hjemmekamp på Stadion og naturgress. Nok et poengtap mot Arna-Bjørnar er fullstendig uaktuelt. Vi gleder oss vilt til kampen!