Frykter du kamper som denne, har du valgt feil jobb i feil bransje. Å møte dobbeltmester Vålerenga hjemme på Stemmemyren er akkurat det en drømmer om og lengter etter. Mulighetene for oppgjør som dette var en av hovedgrunnene til at jeg valgte Sandviken.
Med fem fulltreffere på de fire første kampene var Elisabeth Terland (20) vårens offensive åpenbaring og den av de mange nykommerne som raskest sikret seg en plass i supporternes hjerter. Nå har det landslagsaktuelle supertalentet fra Nærbø spilt tre på rad uten å score. Likevel ler hun like godt som naboen Erling Braut Håland når ordet «måltørke» nevnes.
Vi skaper sjanser sammen. Vi scorer sammen. Vi unngår baklengsmål sammen. Og vi vinner sammen. Hvem som er sist på ballen, skjenker jeg ikke en tanke.
Selvfølgelig har Elisabeth Terland ambisjoner om å bidra med målpoeng, men hun understreker at Sandviken er et LAG med stor L.
Med en sammensveiset spillerstall med høye mål og store ambisjoner. Standarden er det vi selv som setter. Vi måler prestasjonene mot det vi kan og det vi vet vi er gode for.
Elisabeth Terland understreker at hun kom til Sandviken «fordi hele pakken var den som passet henne best». Ikke fordi hun ville oppleve Bryggen, Fløyen og Akvariet. Og definitivt ikke fordi lagvenninnene Tuva Hansen og Marthine Østenstad gjorde samme klubb-bykset.
Jeg valgte Sandviken fordi jeg følte at det var det riktige for min sportslige vekst og utvikling.
Og så strever hun fælt med ikke å nevne Alexander Straus som tungen på vektskålen.
Men jeg kjente ham jo godt fra før og visste eksakt hva han står for rent fotballfaglig. Mulighetene for å raskt ta nye skritt og bli en enda bedre fotballspiller var utslagsgivende. Dette har jeg tenkt å holde på med i minst ti år til. Da er det viktig å gjøre bevisste og riktige karrierevalg.
Å vinne noe med Sandviken og skrive bergensk fotballhistorie er et mål Elisabeth Terland betrakter som veldig konkret og veldig realistisk.
Allerede i år?
Absolutt. Vi vet nøyaktig hvor gode gull-rivalene er og at vi må hente frem vårt beste i kamper som denne. Vålerenga er en kjempeinspirasjon og en gedigen utfordring.
Mot LSK i forrige hjemmekamp slo dere fryktelig tilbake etter 1-1 mot Arna-Bjørnar. Har dere noe tilsvarende å bevise etter kampen mot gamle lagvenninner i Klepp på Jæren sist?
Det var en merkelig fotballkamp med en drømmeåpning og tre flotte mål før det var spilt ti minutter. Så ble litt av intensiteten borte. Konsentrasjonen forsvant. Resten av forestillingen var vi ikke tilfredse med. Men vi vet veldig godt hvor listen ligger og hva som skal til mot Vålerenga.
Sandviken vant tilsvarende kamp forrige sesong?
Likevel vant Vålerenga «The Double». Det er en nyttig påminnelse. Alt er ikke tapt om vi ikke slår dem, men personlig tror jeg tittelholderne er en perfekt match for oss akkurat nå. På mange måter er det enklere med denne typen utfordring enn kamper vi «skal vinne» mot lag som legger seg bakpå og håper på ett poeng.
Å spille for Norge har vært til enorm inspirasjon for Elisabeth Terland, og hun legger ikke skjul på at hun drømmer om en gang å spille for en større klubb i en mer prestisjefylt liga ute.
Men akkurat nå er det her jeg er og Sandviken som gjelder. Og det er jeg veldig tilfreds med.
Davy Wathne.