Intervju av Davy Wathne med Marthine Østenstad

 

Sekspoengskamp, gjentar Marthine Østenstad og ser ut som om hun har fått en sitronskive i munnen.

• Tenker vi sånn, blir vi mer opptatt av konsekvens enn av prestasjon, og det kler Sandviken dårlig. Husk: Vi er en ekstremt ambisiøs venninnegjeng med høye mål og sunn rivalisering.

I fleng nevner den 20 år gamle NHH-studenten fra Madla serieledernes defensive kvaliteter med færrest innslupne – fem baklengs på ti kamper – et effektivt press-spill, evnen til å bruke ballen, skape rom, bevege seg bevisst og finne spissene med sjanseskapende pasninger.

• Og så dødballer, sier Marthine Østenstad med ettertrykk.
• Dødballer blir nøkkelen. En dødball kan fort avgjøre denne kampen.

Med seier vil Sandviken være fire poeng foran Rosenborg. Med hjemmetap på samme måten som i fjor er trønderne to poeng foran og alene på tabelltoppen.

• Heldigvis er det ikke lenger sånn at èn kamp avgjør gullstriden og seriemesterskapet. Årets Toppserie er rekordjevn, og det er flere lag som kan ta poeng fra medaljekandidatene.

Marthine Østenstad var den første av tre Klepp-spillere som skrev under for Sandviken forut for denne sesongen. Fordi hun tidlig bestemte seg for studier ved NHH.

• Men den utdannelsen kunne jeg tatt mange andre steder om ikke totalpakken hadde passet meg perfekt. Så Sandviken og klubbens opplegg og ambisjoner betydde alt for valget mitt, innrømmer datteren til den tidligere Premier League-proffen Egil Østenstad. Selv følte den omskolerte midtbanespilleren at et miljøskifte og nye impulser var helt nødvendig for å komme videre.
• Jeg var rett og slett i ferd med å bli for tilbakelent og komfortabel, sier den høyreiste, raske og offensivt orienterte Sandviken-stopperen.
• Men med dine gener burde du kanskje blitt angriper og tiljublet målscorer?
• Med mine gener var jeg faktisk opptatt av alt annet enn fotball til jeg var 11-12. Spilte håndball og drev med friidrett, dans og turn. Det var egentlig litt tilfeldig at noen av jentene i klassen foreslo fotball og mente pappa burde trene oss.
• Så du ble ikke pådyttet fotball fra en overivrig far fra du var bitteliten?
• Tvert imot. Jeg har alltid fått gjøre akkurat det jeg hadde lyst til. Og jeg vet at pappa og familien ville fulgt meg opp med akkurat samme lidenskap og engasjement om jeg hadde valgt håndball eller friidrett, sier Marthine Østenstad og understreker at hun kommer fra en veldig tett og nær og sammensveiset familie.
• Så tett at det egentlig var helt uaktuelt å gå til Arna-Bjørnar da jeg begynte på videregående.

Men innom og «så på forholdene» hos Sandvikens naboer i Indre Arna var hun faktisk fire år før hun gjorde bergenser av seg.

• Og flyttet hjemmefra for aller første gang, ler Marthine Østenstad.
• Jeg er veldig hjemmekjær, men stortrives mellom De syv fjell og på hybel med to studie-venninner.
• Men noe negativt har du vel fått erfare i Bergen og på Stemmemyren?
• Tvert imot. Til og med været har jo vært strålende det året jeg har vært her, og jeg føler meg veldig heldig som har fått være del av en privilegert gruppe med egne rammer og regler i et pandemi-år. Det er nok mange ferskinger på NHH som har hatt det atskillig tøffere.

Toppfotball-satsingen gjør det både naturlig og nødvendig å strekke studietiden, men Marthine Østenstad har ingen problemer med å kombinere trening, kamper, forelesninger og lærebøker.

• Tvert imot. Det er godt å ha noe annet enn fotballen å tenke på. Dessuten tror jeg toppidretten lærer deg konsentrasjon og effektiv utnyttelse av tiden. Fokus er nøkkelen.
• Også mot Rosenborg?
• Ikke minst når vi spiller sånne kamper. Det er jo dette som er alle fotballspilleres drøm. Å få spille kamper som betyr noe. Kamper som er helt utslagsgivende.

Og vips er sitronskiven borte og Sandvikens offensive stopper et eneste stort smil.