Intervju med Maria Dybwad Brochmann

 

Hjemmekampen mot Lyn ble på mange måter et bilde på alt som gikk galt forrige sesong. Poengtap hjemme mot lagene på nedre tabellhalvdel er ikke akseptabelt.

Det fastslår skadeforfulgte Maria Brochmann (28) etter å ha spilt én, stått over én og kommet inn som innbytter i én av sesongens tre første kamper.

Vålerenga, Rosenborg og LSK kommer nok ikke til å gå ubeseiret gjennom Toppserien, men vi har uansett ikke råd til å avgi fem poeng mot Lyn på samme måte som i 2020. Dem skal vi bare slå!

Så langt har Sandvikens gullkandidater levd opp til forventningene og kapret ni poeng via tre strake seirer.

Men uten å overbevise spillemessig, skynder Maria Brochmann seg å legge til.

Vi har fortsatt mye å gå på.

Selv stortrives hun med nye lagvenninner og skjerpet konkurranse om plassene i Sandvikens start-ellever.

Det gjør oss mindre sårbare og er ekstremt motiverende i treningshverdagen. Alexander Straus er flink til å drille vår egen strategi og spilleplan før vi går detaljert gjennom det som møter oss.

At det blir et lavtliggende Lyn med ambisjoner om å ødelegge for Sandviken og få med seg NOE fra Stemmemyren på samme måten som i fjor, synes åpenbart.

Det er en utfordring vi bare MÅ håndtere. Da jeg vokste opp i Åsane, knivet vi alltid med Lyn. De er veldig flinke på rekruttering og talentutvikling. Det kommer alltid noe nytt og spennende fra Oslo Vest.

Og noe nytt og spennende trenger vi kanskje i norsk kvinnefotball akkurat nå?

Hahaha. 0-7 for Nederland var en kalddusj og en tankevekker, men jeg tolker det mer som et hendelig uhell enn som et faresignal om tingenes tilstand. Vi manglet noen av våre viktigste og beste, og det er ikke SÅ lenge siden vi slo Nederland 2-1 på Intility.

Uten deg?

Ja, på landslaget har jeg aldri fått sjansen, men det er fortsatt en drøm og en ambisjon. Å spille for Norge ville vært fantastisk, innrømmer Maria Brochmann og gleder seg over en sesong med et spillermateriell som kan og bør få frem det beste i henne.

Fordi bredden åpner for variasjon og gir alternative angrepsstrategier. Nå har vi vidt forskjellige spisstyper i gruppen, og det gir treneren muligheten for å endre kampbildet ved å skifte mellom meg og for eksempel Yaya (Kenny Cordner). I tillegg har vi fått inn en uvurderlig offensivressurs i scoringsmaskinen Elisabeth (Terland).

Men er det mulig å unngå rivalisering og holde hele stallen harmonisk og lykkelig med så mange stjernespillere på ett sted?

Maria Brochmann smiler litt og skjønner hintet.

Jeg tror alle innser at sunn konkurranse er det som må til om vi skal nå sesongens store mål. Så langt har det ikke vært noen tegn til klikkdannelse, misunnelse og usunn rivalisering.

Men så langt har dere jo bare vunnet?

Og det har vi tenkt å fortsette med, kommer det kontant fra den høyvokste rekkelederen fra Morvik.

Intervjuet av Davy Wathne